DOBBEL KOMMUNIKASJON

Dobbeltkommunikasjon:

• Når ord og kroppsspråk ikke samstemmer:

ð  mottaker kan bli usikker og forvirret, særlig barn.

• Blir usikre
• Dårlig relasjon mellom barn og BU-arbeider. (Barnet åpner seg ikke, mister tillit til deg)

Berøring:

ð  Bekrefter et verbalt budskap

• Viser nærhet og godhet
• Understreker hva vi sier
• Økt selvfølelse hos barnet må alltid tilpasses mottaker (respekter intimsonene)

Stemmeleie:

Stemmen kan fortelle et barn om vi er

• Blide
• Harde
• Myke
• Defensive
• Offensive
• Innby til/stenge samtale

(tempo forteller om vi dårlig tid, er engasjert, triste, lite engasjert)

OPPGAVE 4

Sette ned noen punkter:

·         Velge klær - vike litt på prinsippene

·         Avlede med å prate om noe barnet liker

·         Roa tempo ikke virke stressende

·         Oppmuntre til å prøve selv – tilrettelegge så tinge skjer i riktig rekkefølge

·         Snakke om hvorfor det er lurt å kle på seg

·         Hvordan du formidler det du ønsker å oppnå

·         Hvilke signaler vi sender

·         Forklare hva, hvorfor

·         Hvor er fokuset til den voksne, er det mot barnet eller mot de andre voksne

·         Gi barnet anerskjennelse

·         Barns medvirkning, har krav til å bli spurt om hva de skal ha på seg

·         Barnet for erfare litt, kulde, vått, varmt osv. men innen for visse grenser

KOMMUNIKASJON

verbal	Non – verbal
dialog	Blikk – ansikt utrykk
To - veis	Kroppsspråk, dobbel kommunikasjon
En - veis	Berøring
	Avstand
	stemmeleie

TRYGGHET OG TILLIT

Hva er tillitt?

Tiltro til at den andre:

·         Vil meg godt

·         Har gode hensikter

·         Respekterer meg

·         Anerkjenner det jeg sier

·         Ikke utleverer/bruker det du har sagt mot deg

Å FORTJENE TILLITT

Som profesjonell yrkesutøver kan man ikke kreve tillitt, men gjøre seg fortjent til å få den

I møte med mennesker kan tillitt:

• Oppstå med det samme
• Bygges opp over tid

Å SKAPE TILLITT

Barn med lav tillitt kan styrke denne gjennom erfaring, for eksempel at barn – og ungdomsarbeideren:

• Er til å stole på
• Ikke spre privat informasjon
• Holde avtaler
• Ikke er uforutsigbar

TILLITT I FORHOLDET

Kan bidra til økt:

• Trygghet hos barnet
• Styrke egen utvikling hos barnet
• Økt selvbilde

                                                                                                                                                       

DEN GOD SAMTALEN OG SPØRREKYNDIGHET

• Vanlig samtale
• To likeverdige parter
• Snakker etter tur

Om prosessen bryter/endres => temaskifte eller avbrutt samtale

PEDAGOGISK SAMTALE:

• En profesjonell part (bu-arbeider) støtter den andre (barnet)
• Etisk forsvarlig
• Den profesjonelle vil barnet vel
• Forstår sin rolle

MÅL:

Hjelpe barnet/ungdommen i å bruke egne ressurser for å nå sine mål

Oppgave s. 20 – 22 og finn ut hva som:

• Hva fremmer den gode samtalen
• Hva hemmer den gode samtalen

I den god samtalen bruker du åpne spørsmål.  Hva – spørsmål er åpne: du spør fordi du ikke vet svaret.  Det er ofte godt å følge opp et hva spørsmål med: fortell mer om dette.  Hvordan spørsmålet er enda åpnere, inviter den andre til å tenke nytt og fritt.  Hvordan - spørsmål viser at den som spør, ikke har laget seg sin egen fasit.

Hvorfor – spørsmål kan hemme samtalen.  Hvorfor - spørsmål krever en rasjonell begrunnelse, noe vi ikke alltid har.  En som får spørsmålet ” hvorfor vet du ikke hva du søke deg inn på?” kan kanskje føle at ” det burde du ha vist ” hvorfor - spørsmålet kan også føre til at barnet gir deg svar som det vil tilfredsstille deg.

Kapittel 1

KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING

1.9.10

KAPITEL1

Kommunikasjon = toveis formidling av informasjon

Kommunikasjon stammer fra det latinske ordet kommunisere og betyr å gjøre felles

KOMMUNIKASJON

• Binder mennesker sammen ved ord, ansiktsutrykk, avstand, blikk
• Formidler: hvem vi er, hvordan vi oppfatter andre, hvordan vi forstår en situasjon vi er i

KUNNSKAP OM KOMMUNIKASJON KAN BIDRA TIL:

• Utvikling av egne kommunikasjonsferdigheter
• Tilrettelegging for samtaler som bidrar til trygghet og tillit hos den andre
• Bedre veiledning og støtte slik at barn og unge kan utvikle sine kommunikasjonsferdigheter.

KOMMUNIKASJONSPROSESSEN

Består av:

En sender – en mottaker – budskap

Om prosessen forstyrres – kan mottaker misforstå budskapet

SENDER

• Ha et bevist budskap
• Klar oppfatning om hva du vil si – uttrykke seg tydeligere
• Følelser – budskapet kan få en annen form eller styrke, enn hva du hadde tenkt
• Budskapets innhold – er budskapet tilpasset mottaker?
• Alder – tankemessig utvikling, små barn tenker konkret
• Hvor godt kjenner mottaker meg? – lettere og tilpasse en man kjenner

MOTTAKER

Budskapet tolkes ut i fra

·         Mottakerens sinn stemning – påvirker tolkningen av budskapet

·         Tolkning fra tidligere erfarte budskap – stemmer ikke hva sender prøver og si

·         Kroppsspråk – påvirker sender hva sier / holder tilbake

HVA SENDEREN SIER OG HVA MOTTAKEREN FORSTÅR, LIGGER ET STED

MELLOM DISSE MULIGHETENE

• Det senderen mener og si
• Det senderen virkelig sier
• Det mottaker hører
• Det mottakeren tror han eller hun hører
• Det mottakeren mener og svare
• Det senderen tror den andre svarer

TILBAKEMELDING

• Positiv tilbakemelding – kan føre til misforståelser
• Aktiv tilbakemeldinger – riste på hodet, spørsmål

ULIKE FORMER FOR KOMMUNIKASJON

Vi oppfatter ca. 30% av et budskap, gjennom ord – 70% gjennom kroppsspråket

VERBAL KOMMUNIKASJON

Ordet ”verbuen” er latin og betyr ”ord”

Verbal kommunikasjon betyr ”kommunikasjon med bruk av ord” – altså det muntlige språket vårt.

Det er forskjell på ordbruken ut fra hvilken innstilling vi har til samtalen.

Uforståelige faguttrykk kan brukes ”makt” i språket – eks. vinne en diskusjon, bruke ironi

(barn forstår ikke ironi før i tenårene) dette skaper usikkerhet.

DIALOGEN

• Ingen vinner eller taper
• Uenighet respekteres av trygge parter
• Dialogens mål er:

-          trygghet/tillitt

-          fremme forståelse mellom mennesker

-          forstå seg selv bedre

-          krever ikke enighet

I DIALOG MED BARN

• tid – til å reflektere med egne synspunkter
• unngå vurdering som kan virke tvilende/negativ – kan øke avstand/motstand
• anerkjennelse og respekt går begge veier

NON-VERBAL KOMMUNIKASJON (KROPPSSPRÅK)

Blikk og ansiktsutrykk

• kommunikasjon med blikk kan vise ovenfor andre om man er:
• - interessert og i møtekommende – sporadisk blikk kontakt – holder samtalen i gang
• - uinteressert – fravær av blikk kontakt – samtalen stopper
• - påtrengende – stirrende blikk kontakt – skaper usikkerhet

BLIKK KAN BRUKES AKTIVT

eks grensesetting - strengt blikk ” nå holder det”

ET AKTIVT BLIKK KAN VÆRE	BRUKES VED:
Glad blikk	Mestring
Morsk blikk	Negativ adferd, stress, advarsel Grensesetting, du er observert
Respons blikk	Se hit, åpent
Kartleggings blikket	Få oversikten
Spørsmåls blikk	Hva mener du, hva mente du, hva skjer a..
Markerings blikk
Skeptisk, overraskelse blikk
Sympati blikk