DOBBEL KOMMUNIKASJON

Dobbeltkommunikasjon:

• Når ord og kroppsspråk ikke samstemmer:

ð  mottaker kan bli usikker og forvirret, særlig barn.

• Blir usikre
• Dårlig relasjon mellom barn og BU-arbeider. (Barnet åpner seg ikke, mister tillit til deg)

Berøring:

ð  Bekrefter et verbalt budskap

• Viser nærhet og godhet
• Understreker hva vi sier
• Økt selvfølelse hos barnet må alltid tilpasses mottaker (respekter intimsonene)

Stemmeleie:

Stemmen kan fortelle et barn om vi er

• Blide
• Harde
• Myke
• Defensive
• Offensive
• Innby til/stenge samtale

(tempo forteller om vi dårlig tid, er engasjert, triste, lite engasjert)

OPPGAVE 4

Sette ned noen punkter:

·         Velge klær - vike litt på prinsippene

·         Avlede med å prate om noe barnet liker

·         Roa tempo ikke virke stressende

·         Oppmuntre til å prøve selv – tilrettelegge så tinge skjer i riktig rekkefølge

·         Snakke om hvorfor det er lurt å kle på seg

·         Hvordan du formidler det du ønsker å oppnå

·         Hvilke signaler vi sender

·         Forklare hva, hvorfor

·         Hvor er fokuset til den voksne, er det mot barnet eller mot de andre voksne

·         Gi barnet anerskjennelse

·         Barns medvirkning, har krav til å bli spurt om hva de skal ha på seg

·         Barnet for erfare litt, kulde, vått, varmt osv. men innen for visse grenser

KOMMUNIKASJON

verbal	Non – verbal
dialog	Blikk – ansikt utrykk
To - veis	Kroppsspråk, dobbel kommunikasjon
En - veis	Berøring
	Avstand
	stemmeleie

TRYGGHET OG TILLIT

Hva er tillitt?

Tiltro til at den andre:

·         Vil meg godt

·         Har gode hensikter

·         Respekterer meg

·         Anerkjenner det jeg sier

·         Ikke utleverer/bruker det du har sagt mot deg

Å FORTJENE TILLITT

Som profesjonell yrkesutøver kan man ikke kreve tillitt, men gjøre seg fortjent til å få den

I møte med mennesker kan tillitt:

• Oppstå med det samme
• Bygges opp over tid

Å SKAPE TILLITT

Barn med lav tillitt kan styrke denne gjennom erfaring, for eksempel at barn – og ungdomsarbeideren:

• Er til å stole på
• Ikke spre privat informasjon
• Holde avtaler
• Ikke er uforutsigbar

TILLITT I FORHOLDET

Kan bidra til økt:

• Trygghet hos barnet
• Styrke egen utvikling hos barnet
• Økt selvbilde

                                                                                                                                                       

DEN GOD SAMTALEN OG SPØRREKYNDIGHET

• Vanlig samtale
• To likeverdige parter
• Snakker etter tur

Om prosessen bryter/endres => temaskifte eller avbrutt samtale

PEDAGOGISK SAMTALE:

• En profesjonell part (bu-arbeider) støtter den andre (barnet)
• Etisk forsvarlig
• Den profesjonelle vil barnet vel
• Forstår sin rolle

MÅL:

Hjelpe barnet/ungdommen i å bruke egne ressurser for å nå sine mål

Oppgave s. 20 – 22 og finn ut hva som:

• Hva fremmer den gode samtalen
• Hva hemmer den gode samtalen

I den god samtalen bruker du åpne spørsmål.  Hva – spørsmål er åpne: du spør fordi du ikke vet svaret.  Det er ofte godt å følge opp et hva spørsmål med: fortell mer om dette.  Hvordan spørsmålet er enda åpnere, inviter den andre til å tenke nytt og fritt.  Hvordan - spørsmål viser at den som spør, ikke har laget seg sin egen fasit.

Hvorfor – spørsmål kan hemme samtalen.  Hvorfor - spørsmål krever en rasjonell begrunnelse, noe vi ikke alltid har.  En som får spørsmålet ” hvorfor vet du ikke hva du søke deg inn på?” kan kanskje føle at ” det burde du ha vist ” hvorfor - spørsmålet kan også føre til at barnet gir deg svar som det vil tilfredsstille deg.